Margreth Olin får Jon Lilletuns ærespris

-Gjennom mange år har hun brukt filmsjangeren til å skape oppmerksomhet rundt ulike grupper i samfunnet som ikke alltid selv kommer så tydelig til orde i debatten, sier Knut Arild Hareide.

Tegnet bilde av Jon Lilletun med teksten Jon Lilletuns ærespris 2017 tildeles Margreth Olin

Torsdag 26. apr delte Hareide ut Jon Lilletuns ærespris for 2017 under KrFs landsmøte.

– Prisen ble opprettet for å ære Jons minne, ved å hedre mennesker som har gått i hans fotspor på ulike måter, sa Hareide da han delte ut. – Poenget for oss var ikke en pris for KrF-ere, men andre som har gjort en innsats som preges av de verdiene han kjempet for.

Prisen skal gå til den eller de som på en særlig måte arbeider for eller har arbeidet for mennesker som selv ikke har en sterk stemme i samfunnsdebatten.

Ærespriskomiteen består av Dagrun Eriksen, leder, Anne Berit Lilletun, enken etter Jon og Gunnar Husan, tidligere generalsekretær i KrF.

Årets mottaker

Årets mottaker av æresprisen er fra Stranda på Sunnmøre. Hun har gjennom mange år brukt filmsjangeren til å skape oppmerksomhet rundt nettopp ulike grupper i samfunnet som ikke alltid selv kommer så tydelig til orde i debatten.

Komiteens begrunnelse er følgende:

I 1997 laget prisvinneren dokumentarfilmen «Onkel Reidar». Den handler om hennes egen onkel Reidar som har Downs syndrom. Her skildres både episoder fra Reidars hverdag og tilbakeblikk om oppveksten hans.

I dokumentaren «Dei mjuke hendene» fra 1998 møter vi beboere og ansatte på et aldershjem og kommer tett inn på hverdagslivet til disse.

«Ungdommens råskap» fra 2004 er et ærlig og usminket møte med hverdagen til norske ungdomsskoleelever, med alle de gleder, sorger og utfordringer de opplever.

Spillefilmen «Engelen» fra 2009 handler om en ung kvinne med rusproblemer. Denne filmen er skrevet om til å bli fiksjon, men opprinnelig var også dette tenkt å bli en dokumentar. Det gjorde at prisvinneren i flere år fulgte en rusavhengig venninne på nært hold og engasjerte seg for hennes levekår.

I 2012 laget hun «De andre». Her tok hun opp situasjonen for enslige mindreårige asylsøkere. Hun følger fire enslige mindreårige som har fått midlertidige oppholdstillatelser og skal sendes ut når de fyller 18.

I etterkant uttalte hun blant annet følgende til Dagbladet:

«Man må stille seg spørsmålet «behandler vi noen i samfunnet som om de er mindre verdt enn andre?».

Når der kommer til enslige mindreårige asylsøkere, er veldig mange av dem svært utsatte. De trenger nær oppfølging, og omsorg, både fysisk og psykisk.»

Den siste dokumentarfilmen hennes, «Barndom», kom nå i mars. Her har hun fulgt livet i en barnehage på Nesodden gjennom et år. I filmingen var hun «flue på veggen» og observerte, uten å regissere eller avbryte det som skjedde.

Hun har sagt at hun med å lage denne filmen vil være med og sette dagsorden i den politiske debatten.

I en tid der politikere fra ulike sider av det politiske spekteret legger stadig mer vekt på barnehage som læring og forberedelse til skole, setter hun her søkelys på viktigheten av barns lek og barndommens egenverdi.

I 2008 vant hun Menneskeverds Livsvernpris for å ha formidlet «en sterk og forbilledlig respekt for menneskelivet» og for å ha «bidratt til mer kunnskap, innsikt og forståelse for mangfoldet blant oss».

 Det er ikke bare gjennom dokumentarfilmvirksomheten hun har tatt opp kampen for sårbare grupper i samfunnet vårt.

I 2006 tok hun initativ til kampanjen «Nestekjærlighet» og nettsiden nestekjærlighet.no for en mer human asylpolitikk. Dette ga over 20 000 underskrifter som ble overlevert til statsråd Bjarne Håkon Hanssen samme år.

Vinneren av Jon Lilletuns ærespris 2017 er Margreth Olin.