– Vi har ikke råd til å avskilte dyktige og erfarne lærere ved å gi nye kompetansekrav i skolen tilbakevirkende kraft. Her må kunnskapsministeren rydde opp, sier KrFs Hans Fredrik Grøvan.
– KrF vil styrke kompetansen i skolen gjennom klare kompetansekrav til lærerne. Vi er også varme forsvarere av en satsing på videre- og etterutdanning for lærere. Men ved å gi nye kompetansekrav tilbakevirkende kraft risikerer regjeringen å skyve dyktige lærere med årevis av verdifull pedagogisk erfaring ut av klasserommene, det har verken skolen eller Norge råd til, fortsetter Grøvan.
Regelendringene har blant annet den konsekvens at dersom det kommer nyutdannede lærere til en skole som har tatt de påkrevde ekstra vekttallene i norsk engelsk eller matte, må skoleleder la disse ta over undervisningen fra lærere som kanskje har undervist i faget i 20 – 30 år.
– Dette er både uklokt og urettferdig. KrF har hele tiden vært imot tilbakevirkende kraft for nye kompetansemål. Når kunnskapsministeren nå innser de urimelige konsekvensene av regelendringene, bør han rydde opp og endre loven, sier Grøvan.
– Mange lærere vil ikke lenger være kvalifisert til å utøve den jobben de har hatt i mange år, og som de har tatt en offentlig godkjent utdannelse for å utøve. De må enten pent gå tilbake til skolebenken for å ta mer utdannelse, eller rett og slett finne seg noe annet å gjøre. Det er en ufornuftig politikk som kan føre til at vi mister dyktige lærere og verdifull kompetanse i skolen, sier Grøvan.
– For lærere som ikke oppfyller de nye kravene, og som ikke er i et fast ansettelsesforhold, vil det bli svært krevende å komme tilbake til læreryrket. Skolene vil naturligvis foretrekke kandidater som oppfyller de formelle kravene når de skal ansette nye lærere. En lærer som er uten fast jobb, er heller ikke en del av et system som gir mulighet til å ta etter- og videreutdanning. Da blir nok veien inn i andre yrker kort for mange, avslutter Grøvan.